Marc Cucurella er en interessant spiller å følge hvis du vil forstå hva en moderne venstreback gjør. Den spanske fotballspilleren er lett å kjenne igjen på håret, men mye av det som er verdt å følge med på, skjer før og etter en pasning. Hvor står han når laget bygger opp et angrep? Når går han frem, og hvem dekker rommet bak ham? Ser du fotball fra sofaen, trener et ungdomslag eller spiller back selv, kan slike spørsmål gi mer innsikt enn å følge ballen alene. Du trenger verken analyseprogram eller omfattende notater. En kort sekvens og et tydelig spørsmål er nok å starte med.

Slik følger du Marc Cucurella uten bare å se på ballen

Begynn med å følge Cucurella gjennom noen sammenhengende angrep, også når han ikke har ballen. Under en TV-kamp trekkes blikket gjerne mot ballføreren. Dermed er det fort gjort å overse mye av backens arbeid. Se heller etter avstanden mellom ham, nærmeste midtstopper og kantspilleren foran ham. Avstandene sier noe om hvilke pasningsmuligheter laget forsøker å skape, og hvordan spillerne er plassert dersom de mister ballen. Fotball Nyhetene kan du følge parallelt med kampene, men vurderingen av backens plassering krever at du ser på spillet uten ball.

Bruk gjerne fem minutter av en kamp som en liten observasjonsøkt. Velg én ting å følge, for eksempel om han står bredt eller trekker inn mot midten når laget har kontroll på ballen. Ikke prøv å vurdere alle valgene samtidig. En spiller kan være riktig plassert uten å få en eneste pasning. Han kan også trekke med seg en motstander og på den måten frigjøre rom for en lagkamerat.

TV-bildet setter likevel grenser. Når kameraet følger et angrep på motsatt side, er backen ofte utenfor bildet. Da mangler du informasjon. La heller vurderingen stå åpen enn å trekke en sikker konklusjon. På repriser kan du se etter hvor han kommer fra, ikke bare hvor han ender opp. Utgangsposisjonen kan forklare hvorfor én situasjon løses enkelt, mens en annen ender med en lang løpsduell.

Hva Marc Cucurella kan vise deg om støtte i angrep

En back skal ikke nødvendigvis løpe forbi kantspilleren hver gang laget angriper. Ved å følge Cucurella kan du studere forskjellen mellom å overlappe, løpe på innsiden av kanten og bli igjen som støtte. Valget avhenger blant annet av hvor motstanderne står, hvilken vei ballføreren er vendt, og hvilke medspillere som allerede er foran ballen. Se etter om bevegelsen gir ballføreren et nytt alternativ, eller om backen beveger seg inn i et rom som allerede er opptatt.

Tenk deg at kantspilleren mottar ballen helt ute ved sidelinjen med ryggen mot mål. Et løp på utsiden kan trekke med seg en forsvarer. Er ballføreren hardt presset, kan det likevel være mer nyttig å tilby en pasning bakover. Backen må da plassere seg slik at pasningen kan nå frem, og at det finnes plass til å spille videre. Det holder ikke bare å stå nær.

Spiller du selv, kan du prøve dette på neste trening. Etter en pasning fremover flytter du deg noen meter og åpner en ny pasningslinje. Be en medspiller si fra hvis du blir stående skjult bak en motstander. Øvelsen trenger ikke ende med innlegg eller avslutning. Målet kan være å holde ballen i laget gjennom tre eller fire pasninger, mens du justerer posisjonen etter hvilke muligheter ballføreren har.

Forsvarsarbeidet starter før den synlige taklingen

Det er fristende å bedømme en forsvarer ut fra taklinger og dueller. Mye av jobben skjer imidlertid før kontakten med motstanderen. Når du følger Cucurella i forsvar, kan du se etter kroppsstilling, avstand og hvilken retning han forsøker å lede angriperen i. En back som står med kroppen rett mot ballføreren, har andre forutsetninger for å snu enn en som står litt på skrå. Marc cucurella må også tilpasse avstanden til angriperens fart. Vurder også hvor medspillerne er, og hvilken hjelp de kan gi.

Spør deg selv hva forsvareren prøver å beskytte. Er det rommet langs sidelinjen, veien inn mot feltet eller en pasning til en spiller bak ham? Oppgaven lar seg ikke alltid lese sikkert fra TV-bildet. Spørsmålet gir likevel et bedre grunnlag for vurderingen enn å kalle enhver retrett passiv. Noen ganger trenger laget noen sekunder til å samle seg. Da kan hensikten nettopp være å forsinke angrepet fremfor å forsøke å vinne ballen med én gang.

På lagtrening kan to spillere øve på dette i en avgrenset korridor. Angriperen forsøker å føre ballen over en sluttlinje, mens forsvareren prøver å styre motspilleren mot siden. Start rolig og øk tempoet når begge forstår oppgaven. Forsvareren skal først og fremst jobbe med fotarbeid og avstand før et eventuelt taklingsforsøk. Etterpå kan dere snakke om når angriperen fikk plass til å sette fart, og hva forsvareren kunne ha justert tidligere.

Vurder prestasjonen ut fra rollen i kampen

Den samme spilleren kan ha ganske ulike oppgaver fra kamp til kamp. En vurdering av Cucurella blir derfor mer treffende hvis du først ser på hvordan laget spiller. En back som ofte befinner seg inne i banen, er ikke nødvendigvis ute av posisjon. Plasseringen kan være en del av angrepsoppbyggingen. Få offensive løp kan på samme måte skyldes at laget ønsker ekstra dekning bak ballen, snarere enn at spilleren mangler initiativ.

Prøv å skille mellom oppgaven, utførelsen og resultatet. Oppgaven kan være å slå en tidlig pasning fremover. Utførelsen handler om retning, kraft og tidspunkt. Resultatet avhenger også av mottakeren og motstanderen. Blir pasningen brutt, kan det skyldes et svakt valg, men også at en medspiller stopper løpet sitt. Du får et bedre grunnlag for å vurdere handlingen når du ser disse forholdene i sammenheng.

Dette er særlig nyttig i diskusjoner etter kamp. I stedet for bare å si at han var god eller dårlig, kan du beskrive to konkrete situasjoner. Kanskje gjorde han seg tilgjengelig for støttepasninger under press, men kom sent tilbake da motstanderen kontret. Slike observasjoner gir rom for nyanser. Et kort høydepunktklipp er sjelden nok til å vurdere hele situasjonen, fordi det gjerne viser avslutningen og utelater det som skjedde før. Har du opptaket tilgjengelig, se også noen sekunder før balltapet eller gjennombruddet.

Ta én detalj med til egen fotballhverdag

Du trenger ikke kopiere hele spillestilen til en profesjonell spiller for å lære noe av å følge ham. Velg heller én handling som passer nivået og rollen din. For en back på et lokalt lag kan det være å se over skulderen før et mottak. En kantspiller kan legge merke til når backen trenger rom på utsiden. Som trener kan du arbeide med tydeligere beskjeder om hvem som skal dekke rommet bak en back som går fremover.

Lag en konkret oppgave før neste trening. Bestem deg for eksempel for å orientere deg før hver pasning du mottar fra midtstopperen. Be en lagkamerat følge med i noen minutter og gi tilbakemelding etterpå. Oppfattet du presset tidsnok? Tok du med deg ballen i en retning som ga deg plass til å spille videre? Slike spørsmål gir deg noe mer håndfast å jobbe med enn en generell beskjed om å være mer våken.

Ser du kamp sammen med et barn som spiller fotball, kan dere velge én sekvens og snakke om alternativene uten å gjøre hele kampen til undervisning. Stopp gjerne opptaket idet backen mottar ballen, og spør hvor neste pasning kan gå. La opptaket gå videre og sammenlign spillerens valg med forslagene deres. Velger spilleren annerledes, se etter noe dere kan ha oversett: en motstander som nærmer seg, en ledig medspiller sentralt eller en pasningslinje som er i ferd med å lukke seg.